Det er stadig større interesse
for etisk kvalitet - hvordan dyrene har hatt
det mens de var i live.
Dyrenes egenverdi må
faktisk verdsettes i kroner. Dette er et evig dilemma,
når det snakkes om effektivitet og lønnsomhet.
Myke verdier kan ikke regnes om i lønnsomhet
- heller ikke når det snakkes om dyr. Flere lykkelige
dyr oppnår vi ved å ta dyrevelferd på
alvor og respektere dyrene slik at de mestrer sitt miljø.
Målet er praktisk dyrevelferd i matproduksjonen.
Dyrevelferd omfatter helsetilstand,
fysiologiske forhold, atferd og produksjon, forhold
som retter seg mot dyrenes trivsel, brukt som mål
på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø
- produksjonsetikk. Brambellkommisjonens (1965)
fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene
i dyrevelferdsloven; frihet fra sult, tørst
og feilernæring, frihet fra unormal kulde og varme,
frihet fra frykt og stress, frihet fra skader og sykdom,
frihet til å utøve normal atferd. Om de
fem friheter er ivaretatt, da har vi et dyrehold der
det er god dyrevelferd.
Dette handler om etisk matproduksjon
og opprinnelsesmerking / opphavsdokumentasjon,
noe forbrukerne stadig blir mer opptatt av, i tillegg
til sporbarhetskrav til matvarekjedenes verdikjedeinformasjon.
Prosjektet vil beskrive og iverksette løsninger
i praksis, som sikrer god dyrevelferd, dyrehelse og
folkehelse, og gir bærekraftig verdiskaping med
kortreist mat i fokus.
Torill Malmstrøm
Styreleder, daglig leder og medeier
|
Som bonde og bearbeider av kjøtt vet jeg at det
å få til et mobilt slakteri der dyrene avlives
der de oppholder seg, og blir spart for transport til
slakteriet, vil gi meg råvarer av beste kvalitet
som jeg kan bruke til det jeg ønsker. Jeg har
selv kontrollen med varestrømmen fra fødsel
til død.
Bonden kan igjen ta kontrollen med
hele verdikjeden og utnytte alle ressursene på
dyrene, ikke bare skrotten, som man ved dagens returslaktordning
er prisgitt.
Kvalitet og modning
av kjøtt kan beregnes. For best resultat er det
blant annet viktig å ha et topp, ustresset
dyr som råvare. Dyrevelferd påvirker
på ulike måter den videre bearbeiding av
kjøttet. Det viktigste tidspunktet er stress
før slakting.
Jarl Iversen
Medeier |
Min visjon er at Mobilslakt AS skal
være tilgjengelig over hele landet.
Mine drømmer er at vi skal
bidra til små videreforedlingsanlegg spredt utover
det ganske land og at forbruker skal ha et reelt valg,
når de skal ut å handle. Mobilslakt AS skal
drives effektivt på den måten at logistikk
blir nøkkelen i effektiviteten, ikke dyrene.
Dyrene skal ha det godt helt til "det blir mørkt".
Hvordan kan bedriften formes i relasjon til visjonen
og behovene?
Det er viktig å lære å krype før
man kan gå. Det gjør at Mobilslakt AS må
starte i det små, for å se hvor skjæringspunktet
mellom kundens behov, dyrevelferd og lønnsomhet
ligger.
Omverdenen har et stort behov for
våre produkter. Tiden er moden for vårt
konsept. Både produsentene, som er ute etter flere
ben å stå på - mulighet til å
ha fulltidsjobb på gården, og forbruker
som er i ferd med å bli mer kvalitetsbevisste
og ønsker å kunne velge. Kunnskapen i distriktene
kan bli borte.
Mobilslakt AS kan tilfredsstille
dyrenes, produsentenes og forbrukerens behov
Helene E Geelmuyden
Medeier |
Jeg ønsker at det mobile
slakteriet også skal få tillatelse til å
slakte struts. For oss som driver med struts er transport
det verste vi begir oss ut på. Strutsen blir veldig
lett stresset under transport og dødsfall på
dyrebil med struts er ikke ukjent.
Kjøretid fra Fyllingsdalen
til Sandeid/Vest Ro er per i dag 4,5 timer hvis det
klaffer med ferger. Slakting på ordinære
slakterier kan kun skje når det ikke er annen
slakt, og er dessuten nedprioritert. Slaktemengden ligger
på 10-15 dyr per gang, noe som er lavt for ordinære
slakterier. Strutseprodukter er i dag mangelvare.
Birte Larsen
Medeier og styremedlem
|